Miljøene i Ålesund og Trondheim vil starte samarbeidet innen utvikling av mobilitet – hvordan vi beveger oss til og fra dit vi skal, men samarbeidet skal utvikles og utvides til nye områder og være et generelt utviklingssamarbeid. Både bærekraftssenteret og Framtidslaben har allerede stor aktivitet og sterke samarbeidspartnere på tvers av akademia, offentlig sektor og næringsliv.
-Dette er en strategisk viktig allianse, som vi har stor tro på. Det er særlig muligheten for verdiskaping og etablering av bærekraftige arbeidsplasser i regionen som gjør dette spennende, sier Marielle Furnes Mannseth som er daglig leder for Framtidslaben.
Begge sentrene arbeider bredt for å støtte ei framtidsretta utvikling gjennom politikkutvikling, samfunnsplanlegging, organisasjon- og tjenesteutvikling og innbyggerinvolvering. Framtidslaben fokuserer på konkrete prosjekt mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor for å løse utfordringene samfunnet står overfor og har digitale tvillinger, visualisering og simulering som ett av sine verktøy. Bærekraftssenteret i Trondheimhar fokus på rammer, forutsetninger og regelendringer som må til for å sikre ei bærekraftig utvikling.
-Vi ser at vi må kombinere teknologisk og sosial innovasjon, sier Kristian Mjøen, leder av Bærekraftssenteret i Trondheim.
-Det er når digitalisering og forbrukeratferd blir gjensidig forsterkende at vi får god effekt på områder som har betydning for det grønne skiftet.
Omstilling av byer må gå hånd i hånd med ei omstilling i næringslivet. Uten et betydelig offentlig-privat samarbeid, er det vanskelig å få fart på utviklinga. For norsk næringsliv representerer norske kommuner et viktig utstillingsvindu. Ved å demonstrere resultater i Norge, øker muligheten for eksport til internasjonale markeder.
-Med felles data som utgangspunkt ser vi at næringslivet og byene kan bygge gjensidig tillit og finne sammen rundt de riktige prosjektene, sier Marielle Furnes Mannseth, leder av Framtidslaben i Ålesund. Det handler om å prioritere de viktigste innsatsområdene, der innbyggerne får mest bærekraft for pengene, og der mulighetene til næringslivet ligger.
FN har anslått at det er nærmere 10.000 byer i verden som skal gjennom en omstilling innen utgangen av tiåret. Målet er å gjøre bærekraft til en mulighet for verdiskaping, med vekt på smart teknologi og bærekraftige arbeidsplasser. For å lykkes er det behov for å øke omstillingstakten betydelig.
-Alt vi gjør må la seg skalere. I løpet av de neste 12 månedene skal vi nå 1000 byer. Dette må gjentas hvert år frem til 2030 for at vi skal klare FNs bærekraftsmål, sier Kari Aina Eik, direktør i organisasjonen United Cities og leder av FNs implementeringsprogram for smart og bærekraftig byutvikling, United for Smart and Sustainable Cities (U4SSC).
For de som utvikler de riktige metodene og løsningene er fordelene mange. Det vil investeres store penger i ulike framtidsretta prosjekt de kommende årene, og det er anslått at FNs bærekraftsmål kan utløse markedsmuligheter verd 12.000 milliarder dollar. Norge sitter på kunnskap og teknologi som kan betjene et voksende globalt marked.
På bildet:
Trondheim, Ålesund og FN inngår samarbeidsavtale. Fra venstre: Kari Aina Eik, direktør i organisasjonen United Cities og leder av FNs implementeringsprogram for smart og bærekraftig byutvikling, United for Smart and Sustainable Cities (U4SSC), Marielle Furnes Mannseth, daglig leder i United Future Lab Norway i Ålesund og Kristian Mjøen, leder av Bærekraftssenteret i Trondheim.