FNs berekraftsmål er verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, kjempe mot ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030. Berekraftig utvikling handlar om å ta vare på behova til menneske som lever i dag, utan å øydelegge framtidige generasjonar sine mogelegheiter til å få dekt sine. Berekraftsmåla reflekterer dei tre dimensjonane i berekraftig utvikling: Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Kvifor må vi jobbe på denne måten?

Skal vi nå berekraftsmåla, krev det at vi ser utfordringane i samanheng. Vi må og finne nye samhandlingsarenaer for å finne heilskaplege løysingar på tvers av sektorar og aktørar. Verda har blitt mindre. Det fins ikkje lenger mine eller dine problem. Det fins berre våre problem, og vi treng oftare enn før å sitte rundt same bord. Fleire aktørar og fleire perspektiv må løftast inn i utviklingsprosessane innan offentleg, frivillig og privat sektor, blant innbyggarane og i forsking.

Det er mange samfunnsutfordringar vi ikkje kan løyse kvar for oss. Det krev ofte samarbeid. Nye Framtidslaben skal bidra til at slike samarbeid kjem på plass og fungerer. Både næringsliv, akademia, frivilligheita, innbyggjarar og offentleg sektor kan bruke Framtidslaben som eit verktøy for berekraftig utvikling av regionen, med utgangspunkt i Ålesund. 

Framtidslaben skal drive frem og koordinere framveksten av løysingar kor sosial utvikling, økonomisk utvikling, og ivaretaking av miljø og klima samverker og forsterker kvarander. Ved å legge til rette for likeverdig og tverrfagleg samarbeid, få fram konkrete øysingar og mobilisere krefter i heile samfunnet skal Framtidslaben skape konkrete resultater og inspirere fleire til å bli med og trekke i samme retning.  

Framtidslaben - framtidas organisasjonsform

Framtidslaben er no organisert som ei ideell foreining der alle verksemder som ønsker å ta ei aktiv rolle i samfunnsutviklinga kan søke om å bli partner, som i praksis betyr medlemskap i foreininga. Framtidslaben og the North West slår seg saman i denne nye organiseringa, der den årlege konferansen vil bestå.

Foreininga skal bygge vidare på alt det gode arbeidet og dei nyttige erfaringane som blitt gjort i Framtidslaben og The North West så langt, og vil ta i bruk det opne rammeverket “17.17 Samfunnsutvikling”. Dette rammeverket blir mellom anna brukt i liknande satsingar i Oslo og Trondheim. 

Kva for verdi kan ulike aktørar få ved å bruke Framtidslaben framover?

  • Alle får ein arena kor de kan øke kunnskapen om, kjennskapen og tilliten til kvarandre, som igjen legg til rette for bedre samarbeid for berekraft 
  • Næringslivet kan finne nye samarbeidspartnarar, få betre innsikt og informasjon om utfordringar som må løysast i samfunnet (og dei kommersielle moglegheitene dette medfører), utvikle pilotprosjekter der samarbeid er avgjørande, få tilgang på ressursar og nettverk, bli ein meir attraktiv arbeidsgjevar
  • Offentleg sektor kan mobilisere fleire krefter og ressurser for å jobbe for dei eksisterande fastsatte berekraftsmåla, og slik øke gjennomføringskrafta til desse strategiane. Ein trygg plattform for å utøve rolla som samfunnsutviklar. Utløyse ressursar og kompetanse utanfor offentleg sektor som kan bidra til å løyse komplekse samfunnsutfordringar
  • Innbyggjarar kan ta del i utviklinga av sitt eige lokalsamfunn og få tilgang til nettverk som forenkler det å starte eigne prosjekter
  • Gründarar kan få enklare og raskare tilgang til innsikt i utfordringene dei ønsker å løyse, oversikt over tilgjengelege ressursar, eller kontakt med potensielle samarbeidspartnarar som er motiverte for å utvikle nye løysingar
  • Universitet, studenter og FoU-aktører får ein arena for å koble seg på næringsliv og eit lokalsamfunn som kan være en unik ressurs i f.eks. forskningsprosjekt, masteroppgåver, testar og produktutvikling. Dei får og bidra til å utvikle framtidas arbeidsplassar og nye metodar for samskaping.
  • Frivilligheita og sivilsamfunnet ellers får ein arena kor dei kan bidra til og sette i gong prosjekter for sosial innovasjon som styrker samfunnet
  • Innovasjonsklynger får ein arena for samarbeid med offentlig og privat sektor, samt tilgang til testarenaer for å utvikle nye løysingar.
  • Grunneigarar kan få tilgang på dei viktigaste interessegruppene og aktørane i områder som skal utviklast

Framtidslaben er plassert på Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK), rett utanfor Ålesund sentrum – i hjartet av kompetanseklynga på Sunnmøre. NMK er ein del av Campus Ålesund, Noregs mest næringsnære campus og knutepunktet i regionen for utdanning, forsking og næringsutvikling.

Årsrapport

Framtidslaben oppsummerer årets drift i ein årsrapport. Den kan du lese her:

Årsrapport for Framtidslaben 2021

Årsrapport for Framtidslaben 2020

Målsetting og strategiar 2021

Her kan du lese Framtidslabens Målsettings- og fokusområde for 2021. 

Framtidslabens hovudmål er stimulere til handling gjennom prosjekt:

mål 17- bokmål.png

Gjennom prosjekt mellom partnarar skal Framtidslaben sørge for smart og berekraftig by-, samfunns- og næringsutvikling.

Prosjekta skal bidra til å nå FNs berekraftsmål innan 2030 samtidig som dei skapar verdiar og moglegheiter for dei involverte partnarane.

For å nå hovudmålet skal framtidslaben jobbe aktivt med desse strategiane:

PARTNARSKAP
Framtidslaben er bygd opp av partnarar frå det offentlege, næringsliv, akademia, det sivile samfunnet. Partnarane skal samarbeide på tvers i prosjekt som skal bidra til å nå FNs berekraftsmål, basert på resultata av FNs KPI-analyser.

PROSJEKTFASILITERING
Framtidslaben skal legge til rette for at partnarar kan dele kunnskap, kompetanse og erfaring gjennom handlingsorienterte prosjekt.

MØTEPLASSAR
Framtidslaben skal vere den føretrekte møteplassen for å stimulere til - og gjennomføre, prosjekt med fokus på smart og berekraftig by-, samfunns- og næringsutvikling. The North West er ein viktig arena der United Future Lab Norway bygger relasjonar, deler erfaringar, hever kunnskapen og utfordrar etablerte sanningar.

RESSURSSENTER
Framtidslaben og partnarar skal vere eit ressurssenter for smart og berekraftig utvikling lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt

Historia bak Framtidslaben

I prosessen der fem kommunar blei til Ålesund kommune 1. januar 2020, var det eit klart politisk initiativ  at  Ålesund kommune skal vere leiiande innan teknologi og innovasjon. I intensjonsavtalen mellom dei fem kommunane står det at den nye kommunen skal ha ei tydeleg satsing på offentleg innovasjon og utvikling:

Det skal etablerast ei avdeling/fagmiljø for dette i tilknyting til kunnskapsmiljøet på Norsk Maritimt kompetansesenter (NMK) og NTNU. Avdelinga skal arbeide med å utvikle innovasjonskultur i heile den nye kommunen. Dette omfattar mellom anna å etablere ein kultur for samhandling mellom tenesteområde, mellom politikk og administrasjon, mellom kommune og næringsliv, og mellom kommune og frivillige. Avdelinga skal ta mål av seg til å vere eit nasjonalt ressurssenter for innovasjon i offentleg sektor.

I tillegg hadde Kari Aina Eik, generalsekretær i OiER og leiar og initiativtaker til FN-programmet for smarte og berekraftige byar (U4SSC) ei nøkkelrolle etableringa av United Future Lab Norway.

I mai 2019 var ho i fødebyen Ålesund og snakka med tilsette i kommunen og ved Offshore Simulator Center (OSC). OSC er leiande i sitt felt på simulering for offshore- og skipsindustrien. I møtet med OSC, blei ideen sådd om at liknande simuleringar kan gjerast for byar i deira forsøk på å bli meir smarte og berekraftige.

Desse møta førte til at Ålesund kommune blei den første norske kommunen som blei med i U4SSC-nettverket, saman med nabokommunane Sula og Giske -  også kalla Ålesundregionen. I samband med at kommunane blei med, blei det gjennomført ei kartlegging/analyse av kor smart og berekraftig regionen er. Ålesund kommune blei utfordra av U4SSC til å etablere ein lab og tok utfordringa: Ålesund kommune etablerte United Future Lab Norway saman med partnarar frå privat næringsliv, akademia og andre aktørar i offentleg sektor.

7. november 2019 blei Framtidslaben opna med over 300 besøkande og den var offisielt i drift frå 1. januar 2020.

Ein viktig faktor som skil Framtidslaben frå andre, var forskings- og utviklingsavtalen med OSC for å arbeide med utvikling av digitale tvillingar. Ålesund kommune var den første kommunen i verda som fekk laga ein digital tvilling ved hjelp av OSC og dotterselskapet Augment City.